Oppdrag 25 - Min arbeidsuke

I uke 13 hadde hele 9. trinn arbeidsuke. Dette gikk ut på at vi skulle finne en jobb, og jobbe der den uken. På mandag uke 13 møtte vi opp på skolen for å forberede oss. Tirsdag, onsdag og torsdag var vi ute i arbeid. På fredag hadde vi presentasjon for klassen om hvordan arbeidsuken vår var og kunne deretter gå hjem. Jeg tenkte å skrive om hvordan min arbeidsuke var og om mine erfaringer ved dette.

En venninne og jeg fikk jobb i en liten bokhandel i Langgata. Bokhandelen het 'Bok & Media'. Det er en religiøs butikk som selger bøker og små interiørvarer. Dette kan være varer som stearinlys, servietter, skilt, puter og annet bordpynt.

Arbeidsoppgavene mine var ganske varierte, og det syns jeg var ganske bra. Det gjorde jobben mye kjekkere. Jeg fikk lære om hvordan man sto i kassen og slo inn summen av varer kunder kjøpte. Om det ikke var noen kunder i butikken, festet jeg prislapper på bøker og andre varer. Vi måtte også vaske litt. Vaskingen var vel noe av det kjedeligste, likevel må det jo gjøres.

Jeg syns det var en veldig god opplevelse ved en slik type jobb. Det var interessant å få prøve noe nytt og det var spennende å lære nye ting. Det var kjekt å hjelpe kunder med handelen deres og stå i kassen. 

Oppdrag 23 - Anmeldelse av rosabloggere

I dagens oppdrag skulle vi skrive en anmeldelse om et tema som vi interesserte oss for. Deretter skulle vi lese blogger og andre sider om det temaet vi valgte, og skrive en anmeldelse på det. I dette oppdraget valgte jeg å ta for meg rosabloggere. Dette er et tema som egentlig er ganske lett å finne informasjon om. Det er mange forskjellige bloggere som skriver innlegg om slike emner, rosabloggere. Mange av disse typiske rosabloggerne i Norge skriver ofte innlegg om dette teamet, fordi de får en del kritikk for denne "identiteten". Disse såkalte rosabloggerne blir ofte sett på som mindre intelligente og sykelig opptatt av utseende sitt. De legger alltid bilder av seg selv ut på bloggen og har også en del sminke på seg. Dette har blitt et slags ideal for bloggerne, men også for de som leser den. Den tanken om at en må ligne på 'barbie' for å være pen nok.



Bloggeren jeg har tenkt å skrive en anmeldelse på, er bloggen tcmn.
Therese er jenta bak den kjente bloggen tcmn. Denne har hu drevet med i drøyt 4 år. I dag er hun 19 år og bor i Tromsø.
I alle 4 år hu har skrevet på bloggen, har hun ligget høyt på topplisten i Norge på blogg.no
Denne bloggen syns jeg er en så og si bra blogg utseendemessig. Det er et bra design på hele bloggen, og hun har klare og fine bilder. Mesteparten av bildene er jo av henne selv, så klart. Det er jo en rosablogg. Et annet fellestrekk for rosabloggere er at de av og til velger å skrive litt mer dype og seriøse innlegg. Disse innleggene kan inneholde om for eksempel kroppspress. Dette er et veldig omfattende tema. Å skrive om slike seriøse temaer gjør bloggen mer ekte. Therese tar med mye av hennes egen erfaring om hva hun selv har gjennomgått. Dette får det som sakt til å virke mer realistisk.

Noe negativt, som også ofte er et tema som det blir snakt mye om, er det konstante presset om å være fornøyd med seg selv. Therese har selv tatt silikon i puppene og restylane i leppene. Hun sier selv at dette gjorde hun for at hu ikke var fornøyd nok med seg selv, og klarte rett og slett ikke å akseptere seg selv for hvordan hun så ut. Det negative, også det farlige, med slike innlegg om hvordan hun ser på seg selv utseendemessig er jo det konstante presset lesere får av dette inntrykket hun gir ut. Det blir altså et uendelig press for både lesere og bloggeren.


''Jeg skriver hovedsaklig om hverdagen min, sminke, klær, hår, ting som skjer rundt meg og hva enn jeg finner interessant.'' Skriver Therese på bloggen sin.


Bildene er fra bloggen hennes

Oppdrag 22 - Reklame og portrettintervju

Oppgave A:

 

Her får du et eksklusivt ghd-sett som inneholder en rettetang og hårføner. I dette fantastiske tilbudet får du også med en fancy veske som du kan ha rettetangen og hårføneren i.
Alt dette for kun 1699,-
Dette er et tilbud du ikke kan si nei til!

Bilde

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Oppgave B:

Portrettintervju

 I oppgave b skulle vi lage et portrettintervju av en annen elev. Jeg valgte å intervjue Silje Simensrud.

Silje er født 3. oktober 1999 på Stavanger Universitets sykehus. Faren kommer fra Stavanger og moren hennes kommer fra Odda. Hun har en storebror og en storesøster. Når bor de alle i byen Sandnes på Ganddal. Foreldrene hennes skilte da hun gikk i 3. klasse.

Hvordan var det da foreldrene dine skilte seg? Det var ikke lett for meg i begynnelsen. Jeg syns det var tungt at foreldrene mine gikk fra hverandre.

Hvordan føltes det? Jeg følte meg først og fremst helt tom innvendig. Det var så urealistisk på en måte. Men da de flyttet fra hverandre, og jeg og søsknene mine hadde to steder vi bodde, gikk det mer opp for meg.
Silje forteller også at det etter hvert føltes bedre og bedre. Hun forteller:
'Etter hvert, da vi hadde bodd to forskjellige steder en stund, gikk det opp for meg hvor mye mer jeg trivdes. Foreldrene mine var fremdeles gode venner, bare at de ikke bodde i lag lenger. Det ble mye bedre trivsel i huset etter at de gikk fra hverandre.'

Finnes det noen positive sider med å ha skilte foreldre? Haha, det gjør det selvfølgelig! For eksempel så kunne jeg tøye regler vi hadde hjemme lengre. Om moren min mente at jeg måtte legge meg klokken ni, kunne jeg si til henne som et argument at faren min lot meg være oppe til klokken ti.

Silje forteller også at hun ikke ønsker at foreldrene skulle gå tilbake å være sammen.

Hvorfor ønsker du dette?
Dette er jo fordi at jeg vet at både mor og far trives best fra hverandre, enn å være gift og bo sammen. Jeg og søsknene mine kjenner også at det er mye bedre å bo to forskjellige steder enn å mistrives sammen med moren og faren i samme hus.

Silje sier til slutt om hvordan å klare seg gjennom en skilsmisse. Hun sier det kan være utrolig tøft i begynnelsen, og at alt kan virke grått og trist. Men etter hvert vil en legge merke til at det er for det beste. Det er bare å holde ut.