Oppdrag 10 - Vaksinasjon

Hei! I ukas oppdrag skulle det handle om vaksinasjonen som har pågått på skolen denne uken. 10. trinn skulle ta en ny dose av vaksinen mot polio, stivkrampe, difteri og kikhoste. For mange er vaksinasjon ganske skremmende og elever gruer seg til at det skal skje. Likevel må det jo bli gjort. Man kan få ulike symptomer for å va en vaksine. For noen er ikke stikket vondt i det hele tatt og de føler seg helt ok etterpå. Mens for andre kan det være at elever blir kvalme, dårlige eller får veldig vondt. I Ukas oppdrag tok Ida, Marie, Celina, Kaija og jeg for oss en fototstory som handlet om elever som skulle bli vaksinert.



Det er en helt normal skoledag, og elevene aner fred og ingen fare. Læreren setter i gang og snakke om befolkningsveksten i Norge og hvordan antallet befolkning i verden har økt.

Plutselig kommer læreren på at i dag var jo vaksinasjonsdagen! Han forteller elevene at i dag skal de få en vaksine og elevene blir forskrekket.

På gangen venter elevene nervøst på sin tur. De snakker sammen om hva de tenker om å ta vaksinen. Noen gruer seg ekstremt mye mens andre ikke bryr seg i det hele tatt.

Helsesøster kommer og plukker med seg de tre første i køen.

Nå er det ingen vei tilbake. Nå skal det vaksineres!

Det blir tøft for den første som blir vaksinert. Gråtende og skjelvene setter den første seg i stolen hos helsesøster og er klar til å få et lite stikk i armen. Da kan det være godt å ha noen ved siden av deg for å holde i hånden din.

Det samme føler den neste eleven i stolen. Et lite stikk kan føles veldig vondt for noen og da kan det også være greit å klemme hånden til noen.

Mens andre elever syns det er helt greit å bli stikket i. Vaksine er ikke noe som er skummelt for alle som dermed gjør at for noen går det helt greit.

Er det egentlig så vondt engang? Kanskje noen ikke merker stikke engang!

Noen elever har den bivirkningen av at de reagerer etter vaksinen. Man kan bli kvalm, må spy eller bare svimmel.

Celina føler seg helt rar i kroppen da hun er på vei tilbake til klasserommet. Hun sjangler fra venstre til høyre og omvendt. Hun mister helt kontroll og vet ikke hva som skjer.

Plutselig går hun rett i bakken og det blir svart.

På gulvet ligger hun og prøver å ta seg sammen til å klare å reise seg opp igjen. Det er ikke så lett.

En annen elev som er i gangen merker henne og løper bort til henne.

Han hjelper henne til å våknke skikkelig og deretter hjelper henne opp på bena.

Da Celina har kommet til seg selv i gjen og etter mye hjelp fra gode medelever forstår hun at vaksine ikke er så ille allikevel. Alt går strålende for denne eleven og hun er klar for resten av skoledagen. Og det hun vet sikkert med seg selv er at hun aldri kommer til å grue seg for en vaksine igjen.